Etter at jeg fikk barn har mine bakterie-nerver blitt satt på prøve.
Jeg fikk barn i omgangsyke- og influensasesongen. En uke etter fødsel må jeg ut av huset og ned til helsestasjonen som holder bakteriene ved like ved å ha en innetemperatur på 40 grader og bleievær. Immunforsvaret mitt var antageligvis lagt igjen på sykehuset før hjemreise og immunforsvaret til Frida hadde jeg enda ikke fått helt tak på.
Det starter med at man føler at man får influensa idet man åpner opp døra og varmen slår mot en, rundt 100% luftfuktighet, noe som ikke fungerer godt overens med nervøs, nyforløst mor som er fullstendig på tuppa. I utgangspunktet kaster verden seg rundt hodet på meg i et svimmelhets-show samtidig som jeg må forholde meg til en snørrete 2åring som ruller rundt på gulvet, skumper meg og putter samtlige leker i munn.
Jeg vet at jeg ikke kan forsvare meg mot alt, med mindre jeg får tilgang til et raust parti med antibac før jeg entrer ballrommet på mækkærn, men bekymringen sitter der, ytterst i huden.
Etter hvert som babyen min blir større blir hun tilbudt leker av helsesøster. Med Fridas spyddproduksjon og slik hun mesker seg på gymmatta og til mors store sorg putter alle lekene med skabb, vannkopper og omgangsyke i munn - så aner det meg at andre barn også holder på slik. Jeg må skifte på henne fire ganger daglig fordi hun sikler seg ut.
I starten hadde jeg med leker medbrakt, men forstod at jeg ikke kunne vinne over helsesøsters oransje leke med smak av salte tårer og søt snørr. Jeg måtte overgi meg og le nervøst hver gang helsesøster gav henne leker.
Imens barnet mitt ligger med en godt brukt maracas halvveis ned i gapet forteller helsesøster om den høye forekomsten av omgangsyke og influensa og at jeg har vært overraskende heldig som har klart å holde det unna oss Vel, nå møter jo ikke vi så veldig mange andre enn helsesøster i hverdagen så, så veldig overraskende var det vel ikke. - og hvis vi møter noen kler jeg barnet mitt i en rokkering så intimsone og bakteriesone blir opprettholdt. Hun forteller videre at det er spesielt skummelt med så små barn når de får omgangssyke med tanke på væsketap. Takk, det holder. Det er bra.
Jeg får innvendige tics der jeg tar fra Frida leka, dypper henne i håndsprit og fører henne ut. Bilstolen må vi brenne og klærne må vi fryse ned. Spesielt når jeg vet at gutten som var inne før henne kom slepende med snørrklysene etter seg og antageligvis rulla rundt på samme matte og klimpret maracas på flimmerhårene.
Den trygge smilende meg klarer å ha en viss ironisk tone på det, moren min var med en gang og foreslo å gi Frida en leke fra kurven på venterommet - der stoppet min ironiske distanse.
