Jeg møtte meg selv i en svingdør.

Det absolutt verste jeg vet er å stå i butikker der folk virkelig hoster og tar i alt de har for å rense opp lunger og mage, helt alene i verden uten tanke om å holde seg for munn eller tone ned.

Grunnen er vel at jeg har vært og er hysterisk redd for smitte.  Hører jeg noen har omgangsyke blir jeg meget stresset og sint og tenker at: hvorfor i helvete kan de ikke holde seg hjemme ? - Istedet for å svinse rundt og spre bakterier.  Etter jeg har møtt mennesker med for eksempel omgangsyke så vasker jeg meg som en kirurg- albuer, underarm og gjerne litt rundt munnen.

Selv har jeg dratt på meg en forkjølelse nå, eller forkjølelse å' forkjølelse, er nok verre enn som så, men tenk ikke på det. Jeg merket at når jeg selv er syk mister jeg all tanke for andre, og rett og slett driter i om andre blir syke, for jeg er jo syk så skaden er skjedd og da er det ikke så nøye lenger.

Jeg stod på kjøkkenet og lagde middag en dag og hosta, gulpa og prata over maten uten tanke om å holde meg for munn helt til min samboer forsiktig spurte meg om jeg visste hvordan forkjølelse smittet. Jeg bare så litt tomt på han og tenkte hva faen mener du med det?. Du skjønner, det smittes ved dråpesmitte! - også tok han  og viste med hånden sin at det er fint om den holdes over munnen når hosten setter inn.

Jeg hadde nettopp møtt meg selv i en svingdør.

Her har jeg gjeta han inn på badet i det han kommer hjem fra jobb for å få han til å vaske seg som en kirurg fordi barnet til en på jobben har vært syk. - og nå står jeg her og  koker basiller i maten hans.