Sykdomsgoogling

Fra tid til annen tar bekymringene overhånd og jeg får brått mange uventa sykdommer og plager. Av og til har jeg ikke plagene engang, jeg vil bare google de sånn i tilfelle. Jeg tror jeg kunne tatt en bachlor i symptomer.

Kjenner jeg unormal aktivitet i kroppen er det rett på google, jeg vet det er så utrolig dumt og at hvis jeg skal prøve å finne ut noe burde jeg bare dratt til legen. Helst kommer jeg på at jeg må google galskapen rett før jeg sovner selvom jeg vet at svaret til google kan gi meg våkennetter. Det er en sånn spenning i å søke på farlige symptomer, jeg får samme søkke i magen som når jeg tror jeg har vunnet på skrapelodd.

Når man er en sykdomsgoogler blir man farlig flink til å skrive de rette søkeordene for å komme til en skreddersydd sak. Ofte er det jo en eller annen gjøk som antageligvis har det verre med seg selv enn meg, som har feiga ut og sendt spørsmål til lommelegen, det finnes ingenting bedre.

Gleden på jord er når man søker på noe man antar at minst er kreft; så popper det opp forslag til hva man lurer på i søkefeltet - og det stemmer nøyaktig med det du lurer på. Derimot er panikken når ingen har søkt på det før verre. Det blir en slags fremheving og forverring av symptomer og allmenntilstand.

Det som er rart er at jeg igrunn ikke stoler på noen, jeg stoler ikke på at en pilot kan fly et fly engang, men når jeg googler - da har alle min fulle tillit. Med mindre noen svarer "feil". Lite tenker jeg på at hun som svarer på om inngrodd tånegl er farlig  muligens har samme skrekken for sykdommer som meg. Ikke at inngrodd tånegl er en sykdom, men det er forandringer og forandringer er farlig.

Jeg vet jo ikke om vesenet som sitter og avkrefter alt som er farlig på forskjellige forum egentlig er en innrøyka gammal mann som ikke engang gikk til legen da han fikk en to tonns blokk i hue. Han går antageligvis ikke til legen før magesåret blir et gjennomgående sår som utvider navelen 10 cm i radius. Han har nok heller ikke trua på at legene vet hva de driver med og syns nok at de driver  med mye jåleri. For da han ble bitt av bjønn under krigen skyldte han såret med spøtt og lappa det sammen med kvist og grass.

Jeg aner ikke hvorfor jeg har så tiltro til disse menneskene. Jeg kan slå meg til ro med at hvis det mennesket som svarer på den første siden jeg klikker meg inn på sier at det er ikke noe farlig å, tja, si drite blod da. Så kan jeg fint tenke " nei nemlig" hvis jeg er redd nok. Hvis det da kommer en og sier at hun ville oppsøkt lege ( det er ofte damer som er økologiske og nydelig som fåreslår slik galskap) hvis hun var meg, så rakner det jo fullstendig. Da er ikke google moro mer.

Som jeg tidligere har nevnt feiga jeg ut èn gang og dro til legen for å fjerne føflekk. Det er igrunn like greit. Korte og kontante svar slik jeg liker det, men det er så utrolig mye mindre skummelt å google.