I ny og ned tar vi en tur til det store utlandet, Sverige for å handle svart om oss for og så finne ut at det igrunn ikke var så altfor billig alikevel. I teorien er dette en tur som er veldig koselig å dra på og som kan ta's som en fridag.
Bare at. Hvis du valgte tre kopper med bekymring i stedet for èn når du fikk valget kan turen bli noget tung og lang. Når man liker at ting er planlagt, det er gjennomtenkt. Som i at vi drar til sverige syv om morningen er fordi da er det ikke biler på E6, fordi andre bilister er idioter og de vil jeg helst unngå, osv.
Siden jeg nå var på opptur av typen kurrert dro vi gjennom alle tuneller fra Oslo til Sverige, kun med litt kvalme bakerst i sjela og jeg merket hvor mye enklere det er å gjøre ting enkelt. Kaoset starter da vi krysser riksgrensen og veien blir snevret inn til en fil - jeg var totalt innstilt på at her var det motorvei og ihvertfall ikke kontroll. Deretter blir vi sluset inn hvor av en av en milion blir tatt til siden.
Vi er altså på vei ut av Norge i en BMW som jeg igrunn kan være enig i at sokner til en av de tyngre miljøene i Oslo. Mistanken om at vi er noen kjeltringer som er på vei til flyplassen i Stockholm for å plukke opp noe afrikanske brudar minsker nok ikke når de ser samboeren min og meg sittende i forsetet. Han ser ut som en polakk og jeg er en ungarer.
Jeg setter opp et tryne som " later som ingenting" og som "har tom bagasje" da dette er en sannhet. Jeg er kanskje det mest ordentlige menneske du kan komme over. Jeg er en sånn som bruker klips på brødposene i stedet for å knyte de, og som har en rutine med ponnien min som jeg har fulgt i 13 år, for ellers tror jeg han får nervøs tykktarm og begynner å hate meg. Jeg er igrunn utrolig sær og ordentlig.
Vi er 1 meter foran den svenske tøysekoppen ( de kan ikke forvente å bli kalt noe annet) som brått strekker ut høyre arm og viser en daske bevegelse inn mot venstre, det søkker i oss begge og selvom vi er klar over hvor ryddige vi er begynner vi å tvile. Svensken er omtrent 1meter på strømpelessen og kommer bort til bilen og legger haka på bildøra og sier-" Hejhej svenske tullerna her!" Ånei sier du det, jeg som trodde vi hadde vunnet i lotteri. Det er omtrent det samme som når politiet stopper deg i kontroll, da du bærer uniform kan jeg forstå hva ditt yrke er, for såpass oppegående er jeg.
Svensken fortsetter med å spørre oss hvor vi skal. Nå står jo vi på grensa inn til sverige, så mulighetene er store for at vi rett og slett skal til Sverige, altså. Påfølgende spørsmål er da " hva skall ni i Sverige?". Han er jo ikke dum heller. I panikkens navn svarte samboeren min at vi skal inn til Nordby og handle - og baki har vi to tomme fryseposer. Sånn for å ha alt på det tørre.
Vi tilbyr den meget lave svensken å titte lite i bagasjen, men han finner det ikke nødvendig. Denne stoppen på veien hadde jeg ikke planlagt og det gjør da at det rakner sånn halveis for meg innvendig. Det er ikke såpass ille at det fører til blodig diare og utslett, men da jeg kom på at jeg hadde glemt lommeboken min hjemme råka jeg utpå no svette, kvalme og diare.
Hva vil de tro om meg når vi blir stoppa i hallikbilen vår inn til Norge og østeuropeern i passasjersetet ikke har legitimasjon på seg, jeg ville blitt bura inn tvert. Neste gang reiser jeg med pass, med oppdatert bilde, vekt og høyde.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar