Jeg hadde aldri flydd før, dette skulle bli min første tur. I to og
en halv time skulle jeg sitte fastspent til et sete fastklemt mellom to
familiemedlemmer. Om jeg ikke visste at jeg hadde klaus fikk jeg
vertfall vite det nå.
Jeg skulle til Ungarn, for å
oppsøke min slekt og for å oppleve annet enn lierskogen. Spent er man jo
så klart, men jeg turte ikke kjenne på om jeg var redd. Vi dro til
flyplassen, og jeg dro kjensel på god gammaldags tåke. Jeg ble med en
gang litt Elling og tenkte at det bare var fordi det var jeg som skulle
ut på tur for en gangs skyld. Tåken viste seg å være ubetydelig for
Norwegian, men ikke for meg.
Etter en time med venting
og stepping var vi klare til å gjøre vår entre på flyet, et lite sekund
følte jeg at jeg var på vei til Kreta, til krittvite strender, der folk
rundt meg snakket om all den billige rødvinen og røyken man kunne få
kjøpt før vi dro.
Jeg er en person som observerer,
først og fremst skumle mennesker. Der er det mye å gå etter. Før
boardingen er det mye rart, veldig mye rart. Faktisk følte jeg en slags
trygghet etter at jeg hadde kommet meg gjennom kroppsvisiteringen og
funnet ut hvor vanskelig det var å få med en flaske vann og eventuell
narkotika i håndbagasjen.
Vel inne på flyet fikk jeg
gjennomgang av sikkerhetsrutinene, kunne de ikke vente med disse til
slutt?
Skiltet om setebelter ble skrudd av. Alle
reiste seg opp likt, alle måtte på do, og alle måtte hente noe i
håndbagasjen over setene. Vær så snill, sett dere! Selv om det skiltet
går av trenger vi ikke utfordre skjebnen.
Flyturen gikk
bra, flaks som jeg hadde. Selv om jeg var engstelig og spent helt til
jeg skulle hjem igjen. Jeg kan nesten ikke huske noe av det jeg gjorde i
Ungarn, annet enn at jeg syket meg opp til å ta flyet, og aat heisen
jeg stod i på hotellet stoppet og at den gale damen i heisen ikke slapp
meg ut tidsnok, slik at jeg holdt på å rappe til henne.
Men ellers, kan vi kalle det en fin tur - det var'a i hvertfall en tur!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar