Et veldig klamt Sykkelkjøp

For ett år siden dro jeg og samboeren til en sykkelforretning for å kjøpe, ja, en sykkel.

Jeg trodde jo at det bare var å si - Den sykkelen tar vi, den var fin - Her har'u penga, ha det! Sånn var det så aldeles ikke. Damen i butikken spurte om vi trengte hjelp, ja sa vi - Vi skal ha DEN sykkelen. Hun begynte å måle meg opp og ned. Hun ville vite hvor høy jeg var, hvordan jeg skulle bruke den og hvor mye jeg skulle bruke den. Altså, jeg har ikke planlagt ruta for resten av livet. For alt jeg veit så blir den kanskje bare brukt i en ukes tid til astmaen tar meg.

Hun målte meg, skrudde på et par pedaler, satt opp sete og sa : da kan du jo prøve sykle den litt først.I mitt stille sinn tenkte jeg at, det er en sykkel, ikke en ponni?

I 30 klamme grader skulle jeg altså velte legg og lår over et altfor høyt sete, få has på to pedaler ei pingle har skrudd til med henda. Jeg hadde altså 4 meter foran meg, med sko på ene siden og sykler på den andre. Jeg prøvde å hinte til samboeren min om at det her gjør jeg ikke, jeg vil hjem - noe han bare overså.

Hvalen velter rompa nedpå det altfor lite sete og begynner å trå - hvorpå det knakk og kråsa, jeg så ned på skivene, og det var da for faen ikke festet på noe bremser. Jeg hadde heller ikke i tankene om alle som hadde vært på med syltelabbene på sykkelen for å teste gira. Den ene meteren jeg kom meg frem skiftet sykkelen gir rundt nitti ganger.

Jeg var så klam, at olabuksa satt 10cm nedenfor skrittet, jeg fikk jo ikke rompa helt ned på sete, ei heller strekt ut bena ordentlig, samtidig som jeg hadde i tankene at hun skrudde til de pedalene veldig svakt, som også forøvrig var i plastikk. Jeg var redd for å bryte av begge pedalene og slå bekkenet opp i ribbena.

Jeg fikk sparka meg frem en meter snudde meg rødflammete, klam og uten noen form for virkelighetsfølelse og sa til damen at : ja tror vi tar den jeg ! Hvorpå damen svarte at: så du vil ikke prøve den mer? - nei selvfølgelig vil jeg ikke det, tenkte jeg - Jeg vil da ikke bli brukt som julebordsmateriale.

Sykkelen ble med hjem og gud for en stakkato og halvhjerta tur jeg hadde hjem. Med olabuksene hvilene på sete, da rompa ikke kom nedtil og med et bein sparkende i bakken sånn at jeg ikke bryter av alt som er. Neste sykkelkjøp blir sen høst.