Varm og sjarmerende?

Varmen fører med seg  så mye nydelig hos meg - angst for hudkreft, angst for solstikk. Det tar også med seg overraskende mye hat jeg kan by andre mennesker på. I tillegg byr kroppen på rødflammete klam hud og soleksem. Jeg tar meg i at jeg blir så søt i trædve grader.

Samboeren og jeg var på telttur i ferien , en veldig koselig og fin tur. Folk sier " jeg ska'kke klaaage på varmen, altså!"  JO, det gjør jeg akkurat så mye jeg vil.

Etter noen timer i sola kjenner jeg at jeg er veldig varm i hodet, noe som i og for seg er naturlig når man har sittet ute i varmt vær, men umiddelbart går kroppen min i kriseberedskap da jeg en gang for mange år siden leste at ved mye sol på hodet kan man få solstikk - selvom dette gjelder barn så velger jeg å regne meg selv som et barn i den sammenhengen - hva vet vel jeg, kanskje de mener 30år gamle barn?

Jeg velter meg avgårde, tar på meg capsen til samboerenbak frem og bælmer 1,5 liter vann på to svelg mens jeg står rødflammete og redd med en caps som gir meg medlemskap i lesbisk turlagmerker jeg at herr angst jobber videre og drar frem setninger samboren har sagt for flere år siden, blandt annet at hvis man drikker for mye vann på kort til så kan man bli syk, type døende.  Nå kverner det fælt oppi hue på meg og jeg bestemmer meg bare for å sette meg, apatisk  ned ved airconditionmaskinen med henda i fanget. Det er lykke på jord. Luft i fart.

I slik varme vil jeg bare ligge i senga med aircondition på maks, piskende i ansiktet mens jeg glaner tomt ut i rommet  med en imsdalflaske i armkroken. Såpass heldig er jeg ikke da jeg har valgt å bli sammen med en pratmaker av en fyr. Det er asså en kaldblodig pratesjuk kar, som skrur av airconditonen i bilen  fordi det blir for kaldt, mens jeg i andre enden er en varmblodig taus og sur dame. Motsetninger er ikke alltid like vakkert.

Så, mens jeg går i butikken og begynner å bli heit i hue og redd for å bli for varm, stort sett prøver jeg å sortere hva vi skal ha oppi hue mens samboeren begynner å kakle, om løst og fast. Jeg får ikke engang med meg hva han prater om før jeg surner.  Det bringer ut et  voldsomt hat i meg.

Mens jeg sier det tar jeg meg i at nå går du over et par å' tjue streker for mye, men akk så nødvendig det var. " Har du tatt deg ecstasy eller hva faen er det du går på - ta hva faen du vil jeg driiiter det fullt!" Det er godt jeg er sammen med en meget tolerang fyr som  bare overhører meg når hun tjukke og sure i meg begynner å prate. Det kan igrunn være greit.

Og som ikke det var nok at det var 30pluss så får samboeren min føling mens vi ligger i teltet. Så jeg må komme meg ut gjennom den altfor ALTFOR trange teltåpningen, veltende ut i truse og t-skjorte med èn eneste tanke i hue om at, hvis det står en jævel utenfor  den teltduken der så håper jeg det eventuelle menneske har nerver av stål, for nå kommer det mye kropp veltene ut av et telt på en gang. For en forferdelig kraftanstrengelse i en slik varme som igjen gjør at jeg legger all skyld på min stakkars samboer, som igjen medfører at jeg fremstår som et lite søtt og omsorgsfult menneske.

Sist men ikke minst; Jeg har gått med shorts i en måned i strålende sol og det eneste jeg oppnådde med det var rødt hissig soleksem på bena.